Lucky
S 68124/2004 Polarbjørnen’s Wild Lucky Dream
Født: 31.10.2004.
Høyde:ca.51cm.( 2 år)
Vekt:ca.18kg.
HD: FRI: A /Excellent
Øyne:FRI. Gonioskopi:FRI. Fine normale vinkler.Trykk ok. Clear / Excellent
Beste resultat: Uts: 1.JK,1.JKK,HP,1.VK,CERT,1.BTK,BIR.
Løp: 1.plass , Flerspann Samojedmesterskapet 2007
Eier: Gerd O. Granås.
Oppdretter: Anna Jønsson, Sverige.
Om Lucky:
Er ei lita tispe med godt humør og stor pågangsvilje, men noe kort lunte. Hun kom fra Polarbjørnens Kennel i Sverige.
Hun ”pratet” en masse og med sitt tydelige språk, var det lett å forstå når hun vil oss noe. Glad i Barn og andre hunder, men noe tilbakeholden mot enkelte voksne.
Da hun kom til oss i romjula 2004, var hun trøtt etter en lang dag i bil, men likevel nysgjerrig på sine nye omgivelser. Hun ble meget raskt husrein(Vi takker oppdretter for godt påbegynt arb.) Hun hadde sin liggeplass på hunderommet ,men trives best under senga vår og sov stortsett der, sammen med Tiara og noen ganger Diva.
Hun ble fort vant med de andre hundene og adopterte 1 år gamle Diva som snutevarmer, tyggeklut, lekekompis og trygg utprøving av grenser.
Lucky var tøff og gav seg ikke så lett, men Diva behandlet henne på en meget fin og behagelig måte med irettesettelser og oppdragelse.
Lucky var med på treningsturer hele vinteren. Selv om hun elsket å springe selv, plassert jeg henne også i sauskinnsfellen i sleden slik at det ikke skulle bli for langt og slitsomt i forhold til hennes alder.
Lucky har deltatt på ”hundetrening”. Da møtes vi en gjeng med folk og hunder. Vi drikker kaffe, har ringtrening og trener på det sosiale. Dette gir fin sosialisering og miljøtrening.I utstillingsringen har hun også gjort det bra når hun roer ned og ikke må vise alle gangartene.
Lucky var meget arbeidsvillig og elsket å springe, men hun var ett stressmoment i spannsammenheng. Våren 2006 deltok jeg med Lucky på Dressurkurs. Hun gjennomførte med glans. Siden høsten 2006 har hun dessverre vært litt plaget med allergi.(Husstøv- og lager-midd) Hun fikk ingen medisiner. Forbytte gav gode resultat. Våren 2007 fikk hun prøve seg på spor, og hun visste med en gang hva hun skulle gjøre!
Lucky har dessverre ingen god fremtid som trekkhund da hun ved flere anledninger utover ettervinteren og våren-sommeren 2007 har kolapset ved aktivitet.
Vi har tatt EKG og Røntgen undersøkelser hos veterinær på henne og tester noe selv på aktivitet.
September 2007: Journalen fra Lucky`s hjerteundersøkelse bekrefter Luckys problem. En medfødt innsnevring av aorta, utposing av venstre forkammer og fortykkelser i muskelen.For vår del er undersøkelsen i Mosjøen grei og konklusjonen ellers stemmer med og bekrefter vår opplevelse av situasjonen. Hun har ett innskrenket liv til låns på begrenset tid, det må vi forholde oss til og vi vet ikke hvor raskt den videre utviklingen går eventuelt om hun kan fungere i noen sammenhenger. Lucky har vært i bra form i høst og vi har avpasset aktivitetene etter henne. Fjellturer og skogsturer , lett trening. Hun fikk også en rolig fin sledetur med hele flokken 7.november da vi fikk litt vinter . Lina var stram hele turen og Lucky i fin form også etterpå. Når det gjelder arvbarhet , så har vi brukt noe tid på det også:med grei tilbakemelding fra Lucky`s oppdretter har vi fått oversikt over hel-og halvsøsken på mors-siden der oppdretter ikke har noen tilbakemeldinger på lignende symptomer. Vi har også innhentet endel opplysninger fra andre halvsøsken med Luckys farslinjer felles. Heller ikke der er det registrert lignende tilfeller. De fleste hundene er også i bruk og sådan testet på utholdenhet og funksjon. All informasjon er gitt videre til undersøkende veterinær og lagt vekt på . Veterinæren uttaler da at det er meget usikkert å si noe om arvbarhet i dette tilfellet.
Det er vanskelig å gardere at valper man kjøper ikke bærer på feil og mangler når de ikke synes eller er oppdaget ved levering. Det vil i de fleste oppdrett med flere kull,før eller senere kunne komme enkeltindivid med forskjellige defekter og feil. I skjeldne tilfeller rammes hele kull.Årsakene er mange ,men kombinasjonen, event. medesinering , forhold under drektigheta, arv og miljø, naturlige tilfeldigheter vil vi alltid måtte forholde oss til.
22.11.2007. Så kom dagen da solen ei går ned! Vi tok en liten tur opp til Haustreisdalen . Her var det føre for å lufte hele flokken. Månen lyste som ei diger lykt på stjernehimmelen, snøen låg mykt over landskapet og trærne kastet lange blåe trollskygger etter oss der vi kom kjørende i rolig tempo. Ståle med Simba og Balder. Jeg med Tiara, Lucky, Tussi og Diva. Nyt turen , sa jeg. Pga løpetid var hundene ganske ukonsentrert, men hensikten var bare å komme seg ut en tur med dem. Lucky har fungert godt de 2 siste månedene. Hennes arbeidslyst og iver har gjordt at jeg har tatt henne med og tilpasset aktivitet etter hennes behov. 3 dager heime uten tur –og hun har nermest gått på veggene! Foran sleden var lina stram. Korte fine turer har hun fått og vært i kjempeform.Og så– på denne vakre vinterlige måneskinnskvelden , med sine kompiser i lina foran sleden . Lucky stopper opp, lager ett ul og faller om i den hvite snøen. De andre hundene er forvirret, samler seg rundt henne. Jeg har sett henne slik før og venter at hun skal reise seg igjen og fyke avsted. Men ikke i kveld!! Lucky fyker nå på sine små raske ben over evige hvite vidder. Hun var en Vill Vakker Drøm. I hagen er frostkald jord gravd opp og en mørk haug lager skygge i måneskinnet. Vi skal tenne lys for deg Lucky! Og for Bianca som døde i November for 3 år siden og som du skulle erstatte. Nå finner dere hverandre i gnistrende snødryss på andre siden av regnbuebroen. Sov godt.
Lucky kommer til å være med i tankene. Jeg er glad for at hun fikk en fin avslutning på sitt liv, at hun ikke behøvde å pines men gikk fra lykkelig deltaker i flokken sin , til bare brått å være borte. Jeg hadde gruet meg for å ta henne med til avlivning, hun stresset seg alltid så fælt opp når hun skulle noe I høst øynet jeg håp om ett mulig framtidig liv med tilpasset aktivitet og jeg gav henne ikke opp. Hun fikk fortsette å være ett fullverdig medlem av flokken med de hensyn som hennes situasjon krevde, til siste pust. Og det er jo også en trøst.
Lucky ville aldri ha trivdes som vanlig hushund, hun hadde masse energi og stress som krevde utfoldelse. En plass i lina er tom— det er stillere i flokken,men vi merker at trekk-krafta til lucky ikke er der lengere.